Zero sarkasme intended. Etter at jeg flyttet hit til Stavanger har familien min lurt veldig på hvordan det går. Av og til forteller jeg masse, legger ut i detalj om forelesninger, bøker, nye venner og en veldig hjemmekoselig leilighet. Andre ganger greier jeg bare å si at det går veldig bra! Fordi det går egentlig bare veldig bra! (For de som lurer så kan det ikke sammenlignes med Oslo i det hele tatt!) Å skrive er noe jeg vet jeg er glad i. Å skrive er noe jeg vet jeg kan. Nå kan det hende det høres ut som jeg overdriver eller pynter på det; men jeg gleder meg faktisk til å gå på skolen hver dag! Jeg vil få med meg det som foregår, og det er noe jeg interesserer meg for! Jeg tror det er det som utgjør hele forskjellen!

 

Jeg har fått det veldig fint i leiligheten min også! Jeg lurer på om jeg kanskje skal ta litt bilder og vise litt. Jeg tror det har en del å si at jeg begynner å føle meg hjemme her også. Jeg er vel den mest hjemmekjære personen jeg vet om, og i begynnelsen lengtet jeg veldig hjem til rommet mitt. Men det har gått veldig over. Jeg har jo alle tingene mine med meg, og rommet mitt hjemme skal jo ingen steder. Gode venner har jeg også fått synes jeg. Jeg trener igjen og jeg har til og med lært meg å lage mat! Eg er ikkje så gale! But all things asside, så tror jeg det viktigste er at denne gangen vet jeg at jeg klarer å si ifra hvis det ikke går bra. Og da vet jeg hva som må til. Alle dager kommer ikke til å være like bra. Jeg kommer helt sikkert til å ha dårlige perioder også. Men det er liksom greit. Jeg forventer ikke noe annet. Derfor nyter jeg det mens jeg har det så bra som jeg har det nå. Er det ikke sånn det funker? Det går bra. Det går veldig bra!

 






Det er sol ute. Det er folksomt. Drammenserne har trukket seg ut av de mørke husene sine for å la solskinnet trekke inn etter en lang vinter. En kan nesten merke det på massen. Selv om de ikke smiler. Selv om de ikke ler. Selv om de gjemmer seg bak solbrillene, handleposene og en travel samtale på telefonen, kan en se det. Gnisten er tilbake. Uansett livssituasjon, uansett hvordan gårsdagen utspilte seg, så våknet vi alle i dag til solskinn og varmegrader. Et løfte om at i dag skal bli en fin dag. Det er vår. Smil. Vinteren er over.

Og her sitter jeg. Midt oppi den travle folkemassen. Jeg har med vilje plassert meg i et bortgjemt hjørne av Starbucks med utsikt over den travle gågaten. Her kan jeg på mitt nysgjerrige vis sitte å observere mens jeg super av Mocca-Frappechinoen min. Jeg innrømmer at jeg føler meg litt pretensiøs her jeg sitter med laptopen foran meg og taster i vei. En skikkelig viktigper med liksom-kaffen min i hånda og Vivaldi på øret. Jeg beklager det. Men hvor mange av oss tørr å innrømme at folke-titting er en kjær hobby?

 Jeg kan umulig være den eneste. Det er vel ikke bare meg som er nysgjerrig? Gleden ligger i å observere detaljene. Se mennesker og undres over hvem de er. Tilegne dem en historie. Hvor de skal og hvem de skal møte. Hva som trakk dem ut til sentrum i dag. Brukte de lang tid på å bestemme seg for hva de skulle ha på seg? Hvem er det de snakker med på telefonen? Hva tenker de på? Er de lykkelige? Hva hadde de tenkt om meg hvis de visste at jeg satt og observerte dem? At jeg sitter her og lurer på om den kaffekoppen du har satt deg ned med et lite lyspunkt for deg. Om denne solfylte ettermiddagen får deg til å smile? At jeg genuint sitter her og lurer på om du har det bra? What a creeper, right?

 Jeg kjenner at dette er en god dag. Det er en av de dagene hvor jeg smiler til forbipasserende. En dag jeg mer enn gjerne flytter vesken min og gjør plass på setet ved siden av meg på bussen. Slik at ingen behøver å stå. Og jeg lurer på om solskinnet jeg våknet til i dag har en finger med i spillet. Jeg tror vi daglig undervurderer påvirkningen solen har på oss. Vi trenger blå himmel etter den kalde, grå vinteren. Jeg har så alt for få av disse dagene. I morgen vil det kanskje være overskyet. Jeg sov kanskje ikke godt i det hele tatt og alt er bare feil. Og da vil jeg kanskje avskrive dette innlegget som «Hippiebullshit». Tenke at alt suger. Blir heller liggende i senga hele dagen med en dårlig serie og alt for mye sjokolade. Jeg vet at jeg trenger å nyte denne dagen. Før solen trekker seg bak en sky. Sender folkehavet tilbake til husene sine, og gatene blir tomme igjen. Så la meg bli sittende her. La meg titte ut av vinduet, la meg se deg og lure på hvem du er. Lurer du noen gang på hvem jeg er?

(Skrevet 18.04.2015)






AndoraHylland




Mitt navn er Andora og jeg er full av tanker og undringer. Her kommer jeg til å dele livet mitt som tjueen år gammel jente i en stor verden.


Legg meg til som venn




Arkiv


· November 2015 · Oktober 2015 · September 2015



Kategorier


· Blogg



Søk i bloggen




Linker


· blogg.no · Få din egen blogg!



Design







Denne bloggen er personlige ytringer fra utgiver av bloggen. All bruk av bilder, tekst eller video fra bloggen må avtales med bloggens ansvarlige utgiver.
Bloggen ligger på
blogg.no og annonser på bloggen selges av Mediehuset Nettavisen. Ansvarlig redaktør for Mediehuset Nettavisen er Gunnar Stavrum.

hits