Jeg kom akkurat inn døren. Jeg og en håndfull fra klassen var på kino for å se den nye James Bond filmen, "Spectre". Jeg likte den egentlig veldig godt! Jeg tror jeg skal legge vekk journaliststudiene for å bli spion i stedet. (Neida pappa). Det har vært en sånn kveld hvor jeg har Lykke Li på øret og tar meg veldig god tid hjem. Og da blir jeg alltid så tankefull. 

 

Det er så mange ting som strømmer gjennom hodet mitt. Jeg vil fortelle noe som er litt sært, men som muligens passer inn i et større bilde. Jeg har aldri sett på meg selv som et rutinemenneske. Jeg kan egentlig ikke fordra rutiner i det hele tatt! Da føler jeg meg fort litt kvalt, og jeg trenger varierte dager. Likevel har jeg alltid trivdes best med å ha de samme tingene rundt meg hele tiden. Et nokså banalt eksempel på dette er kanskje at jeg pleide å ha rundt ti forskjellige filmer som jeg så om og om igjen. De samme ti. Jeg var ikke interessert i å se noe nytt. Hvorfor skulle jeg? Når jeg kunne se en film jeg allerede visste jeg likte? Forstår du? Omga meg med de samme menneskene, trivdes best på de samme stedene, den samme musikken, samme mat, aldri noe nytt. Våget ingenting. Det var som at jeg hadde dannet meg en veldig restriktiv boble rundt livet mitt. Du risikerer ingenting når du bare står og observerer.

 

 

 

Dana Glover og en kopp med te. Dana, du treffer alltid riktig.

 

Men i august gjorde jeg noe som ligger milevis utenfor komfort-sonen min (bokstavelig talt). Jeg flyttet til andre siden av landet helt alene. Jeg fikk stadig høre at jeg var så modig. At det var modig gjort. Aller først skjønte jeg ikke hva folk mente med det, og syntes egentlig det var litt sært sagt. Men de kjenner meg vel. De vet at jeg er et hjemme-dyr, og at jeg liker meg der jeg har tingene mine og alle jeg er glad i. Det var jo faktisk et stort steg for meg. Jeg flyttet hit alene. Ingen rom-venninne, ingen kjæreste, ingen bekjente bortsett fra familien jeg leier av. Veldig langt hjemmefra. 

 

Første dagen i fadderuken varte jeg ikke ut halve dagen engang. Jeg fikk skikkelig kalde føtter. Så jeg unnskyldte meg og sa jeg ikke følte meg helt bra, dro hjem, og ringte mamma for å be henne komme og hente meg igjen. Men hun ba meg heller ta en dusj, flette håret, lakkere neglene, og gå tilbake til fadderteltet for å prøve en gang til. Det er jeg takknemlig for! Fordi jeg har det enormt bra nå! Bedre enn jeg hadde trodd jeg skulle få det. Og jeg ser nye filmer hele tiden! Er det merkelig at jeg sitter med en slags mestringsfølelse hver gang jeg prøver noe nytt? Until I grow wings, right Thomas?

 

Thomas, min bestevenn, ringer meg stadig for å be meg meditere. Han tror at det stadig kaotiske og ivrige hodet mitt ville ha godt av litt ro. Han har rett. Jeg leker også litt med tanken på å bli pescetarianer. 

 


  


Navn:
Husk meg?
E-post:

Bloggadresse:

Kommentar:




Dette designet er laget av http://katrineaastorp.blogg.no




AndoraHylland




Mitt navn er Andora og jeg er full av tanker og undringer. Her kommer jeg til å dele livet mitt som journaliststudent i Stavanger.


Legg meg til som venn




Arkiv


· November 2015 · Oktober 2015 · September 2015



Kategorier


· Blogg



Søk i bloggen




Linker


· blogg.no · Få din egen blogg!



Design







Denne bloggen er personlige ytringer fra utgiver av bloggen. All bruk av bilder, tekst eller video fra bloggen må avtales med bloggens ansvarlige utgiver.
Bloggen ligger på
blogg.no og annonser på bloggen selges av Mediehuset Nettavisen. Ansvarlig redaktør for Mediehuset Nettavisen er Gunnar Stavrum.

hits