Det er sol ute. Det er folksomt. Drammenserne har trukket seg ut av de mørke husene sine for å la solskinnet trekke inn etter en lang vinter. En kan nesten merke det på massen. Selv om de ikke smiler. Selv om de ikke ler. Selv om de gjemmer seg bak solbrillene, handleposene og en travel samtale på telefonen, kan en se det. Gnisten er tilbake. Uansett livssituasjon, uansett hvordan gårsdagen utspilte seg, så våknet vi alle i dag til solskinn og varmegrader. Et løfte om at i dag skal bli en fin dag. Det er vår. Smil. Vinteren er over.

Og her sitter jeg. Midt oppi den travle folkemassen. Jeg har med vilje plassert meg i et bortgjemt hjørne av Starbucks med utsikt over den travle gågaten. Her kan jeg på mitt nysgjerrige vis sitte å observere mens jeg super av Mocca-Frappechinoen min. Jeg innrømmer at jeg føler meg litt pretensiøs her jeg sitter med laptopen foran meg og taster i vei. En skikkelig viktigper med liksom-kaffen min i hånda og Vivaldi på øret. Jeg beklager det. Men hvor mange av oss tørr å innrømme at folke-titting er en kjær hobby?

 Jeg kan umulig være den eneste. Det er vel ikke bare meg som er nysgjerrig? Gleden ligger i å observere detaljene. Se mennesker og undres over hvem de er. Tilegne dem en historie. Hvor de skal og hvem de skal møte. Hva som trakk dem ut til sentrum i dag. Brukte de lang tid på å bestemme seg for hva de skulle ha på seg? Hvem er det de snakker med på telefonen? Hva tenker de på? Er de lykkelige? Hva hadde de tenkt om meg hvis de visste at jeg satt og observerte dem? At jeg sitter her og lurer på om den kaffekoppen du har satt deg ned med et lite lyspunkt for deg. Om denne solfylte ettermiddagen får deg til å smile? At jeg genuint sitter her og lurer på om du har det bra? What a creeper, right?

 Jeg kjenner at dette er en god dag. Det er en av de dagene hvor jeg smiler til forbipasserende. En dag jeg mer enn gjerne flytter vesken min og gjør plass på setet ved siden av meg på bussen. Slik at ingen behøver å stå. Og jeg lurer på om solskinnet jeg våknet til i dag har en finger med i spillet. Jeg tror vi daglig undervurderer påvirkningen solen har på oss. Vi trenger blå himmel etter den kalde, grå vinteren. Jeg har så alt for få av disse dagene. I morgen vil det kanskje være overskyet. Jeg sov kanskje ikke godt i det hele tatt og alt er bare feil. Og da vil jeg kanskje avskrive dette innlegget som «Hippiebullshit». Tenke at alt suger. Blir heller liggende i senga hele dagen med en dårlig serie og alt for mye sjokolade. Jeg vet at jeg trenger å nyte denne dagen. Før solen trekker seg bak en sky. Sender folkehavet tilbake til husene sine, og gatene blir tomme igjen. Så la meg bli sittende her. La meg titte ut av vinduet, la meg se deg og lure på hvem du er. Lurer du noen gang på hvem jeg er?

(Skrevet 18.04.2015)


  


Navn:
Husk meg?
E-post:

Bloggadresse:

Kommentar:




Dette designet er laget av http://katrineaastorp.blogg.no




AndoraHylland




Mitt navn er Andora og jeg er full av tanker og undringer. Her kommer jeg til å dele livet mitt som journaliststudent i Stavanger.


Legg meg til som venn




Arkiv


· November 2015 · Oktober 2015 · September 2015



Kategorier


· Blogg



Søk i bloggen




Linker


· blogg.no · Få din egen blogg!



Design







Denne bloggen er personlige ytringer fra utgiver av bloggen. All bruk av bilder, tekst eller video fra bloggen må avtales med bloggens ansvarlige utgiver.
Bloggen ligger på
blogg.no og annonser på bloggen selges av Mediehuset Nettavisen. Ansvarlig redaktør for Mediehuset Nettavisen er Gunnar Stavrum.

hits