Lørdag morgen våknet hele Stavanger til helt nydelig blå himmel og masse sol! Sara, Vilde og jeg hadde egentlig allerede planlagt å gå på grilltur, så det passet helt perfekt med herlig vær! Vi pakket med oss kakao, pølser, ved og kameraer, og dro ut til Emmausbukta. Bildene taler for seg selv. Det var dødsvakkert! Selv om vi ble ganske kalde etterhvert, så var det absolutt verdt det! Sånne fine turer med venninner har alt å si når det ellers er så grått og kaldt. Og det er jo ikke akkurat vanskelig å kose seg med disse to ♥ Også Marcus da, kjæresten til Sara som var med. Hadde ikke han vært med så tviler jeg på at vi hadde fått fyr på det bålet. En fantastisk fin lørdag som ble avsluttet med vors for klassen hos Sara og Marcus senere på kvelden. Perfekt dag!

 

 




 

 



 

Fredag kveld, midt i alt stresset, fikk jeg en melding av Sara. "Skal vi gjøre noe koselig i morgen?". So we did! Vi møttes i byen og tok en lang og koselig lunsj på Ostehuset. Kaffe mocca, clubsandwitch, en skikkelig kosedag! Etter at vi hadde spist gikk vi litt rundt og kikket på Arkaden. Det var egentlig et veldig deilig avbrekk fra lesingen! 







 

Stressperioden er i full gang! På tre uker skal vi ta tre eksamener og så er det juleferie! Jeg tror det er mange av oss som gleder seg veldig til jul nå. Jeg får snapper av venninner som allerede kjøpt inn julestrømper og laget risgrøt. Ofte så skriver de "Kanskje litt tidlig" eller "Ikke helt lov". Men er det ikke litt lov? Selv har jeg kjøpt meg ny julepysj og hørt på 'Home For Christmas' på repeat siden jeg kom hjem! Hjemlengselen har meldt seg, og jeg gleder meg veldig til å se familien min igjen! For ikke å snakke om at vi stresser håret av oss med lesing, pugging og oppgaveskriving! Så vi trenger å drikke kakao, høre på julemusikk og ta på oss gode, myke julesokker for å minne oss på at det snart er tid for jul og hjemmekos! Jeg vet det bare er midten av november, men i mine øyne, i krig, kjærlighet og eksamenperioder er ALT lov!

 








 

Dette blir et litt forhastet innlegg, men jeg har noe jeg ønsker å si. De siste dagene har vært noen grusomme dager for verden. Vi har på urettferdig vis mistet veldig mange mennesker og en hel verden ønsker å vise sympati og medfølelse. Men de siste timene, etter hva jeg har sett på facebook, så er det også en del mennesker som irriterer seg. Fordi det er så mye snakk om terroren i Paris, og veldig lite om terroren som foregikk i Beirut. Det er en del snakk om at vi bare tenker på Frankrike og at vi har "glemt" at det skjer grusomme ting andre steder i verden.

 

Dette er jeg nødt til å si at jeg reagerer litt på. Skal vi egentlig beskyldes for å ha "glemt" andre steder i verden? Skal vi beskyldes for å være urettferdige? Ettersom at media og diverse nyhets-plattformer fungerer som informasjonskilde for mange, så er det kanskje en grunn til at det var Paris vi hørte om først. Paris ligger nærmere, derfor får det kanskje størst fokus i media. For min egen del så må jeg innrømme at jeg kan være dårlig til å lese nyheter. (Jeg håper ikke at læreren min leser dette, hehe). De gangene jeg kikker innom, går jeg ofte bare igjennom de store overskriftene på forsiden. (Jeg vet, jeg er en dårlig journaliststudent). Jeg tørr gjette at det er en god del mennesker som har dette til felles med meg. Så ja, det kan faktisk hende at vi ikke hadde hørt om terroren i Beirut før du sa det. Men det betyr vel ikke at vi bryr oss noe mindre? All min medfølelse og sympati til ofrene for alle urettferdige og grusomme angrep som forekommer! 

 

Nå er ikke dette rettet mot de som har klaget på at Facebook gir oss et filter med det franske flagg, men ikke det libanesiske. For all del, det er jeg helt enig i at er feil. Men jeg synes kanskje ikke det er riktig å henvende seg til brukerne av Facebook og beskylde dem for å opptre selektivt og urettterdig. Selv har jeg endret mitt profilbilde, og har lagt til filteret med det franske flagget. Min bestevenn er fransk og jeg har gode venner og bekjente i Frankrike. Jeg ønsker å vise støtte. Dette betyr ikke at jeg bryr meg noe mindre om det som har skjedd i Beirut. At det tok tid før jeg fant ut om det  som har skjedd i Libanon betyr ikke at jeg bryr meg mindre.  Så for all del- klag til Facebook over manglende libanesisk filter, klag på skjevt fokus i media. Men ikke bruk energi på å peke fingeren på oss og si til oss at vi opptrer feil, og at vi ikke bryr oss.




 

Hodet mitt er så hvileløst. Jeg trenger utløp. Fysisk ligger energien min helt på bånn, og jeg sover som bare dét! Jeg tror det har noe med den kommende mørketiden å gjøre. (Winter is coming!). Men hjernen min får absolutt ikke fred i et eneste sekund! Hvert våkne øyeblikk farer det hundre tusen tanker igjennom hodet på en gang og jeg klarer ikke skjelne dem lenger. Jeg har på en måte diagnostisert meg selv med eksamenstress, men nå er jeg ikke sikker på om det er det heller? Hvordan skal jeg forklare det? Det er nesten som at jeg girer meg selv opp, og legger tankene opp til at det skal skje noe rundt meg hele tiden. Men så gjør det ikke det. Og da vet jeg ikke helt hvor jeg skal gjøre av energien. For et kaos.

 



 

I kveld har det  vært helt ille. Jeg prøver å bruke energien jeg har på å jobbe med eksamensforberedelser, men i kveld orket jeg ikke lese mer. Så jeg har vasket leiligheten, sortert og ryddet i skapene på kjøkkenet, ryddet og stelt i stand gjesterommet, vasket alle gardinene mine + to maskiner til med klær, ryddet i kjøleskapet og sett hele den nye sesongen av New Girl. Får liksom ikke ro. 

 

Jeg har begynt å meditere. Det hjelper litt. Thomas viste meg en helt genial side på nettet (bare for å drive litt reklame). Du registrerer deg, og får ti gratis dager med en slags meditasjonsguide. Jeg er foreløpig på dag nummer tre og jeg er helt avhengig! Dette har blitt min nye favoritt-del av dagen. Da lager jeg meg en kopp te, demper lyset, og bruker ti minutter på å bare slappe av og samle tankene. Lande litt. Det demper kaoset. 

 




 

1. Hvor gammel er du om fem år? Om fem år er jeg 26 (snart 27). Det er ganske skummelt!

 

2. Hvem har du vært sammen med i minst to timer i dag? Sara og Vilde

 

3. Hvor høy er du? Sist gang jeg målte meg var jeg 1.60.

 

4. Hvilken film så du sist? Jeg så Memoirs of a Geisha. Helt nydelig film. 

 

5. Hvem ringte du sist? Pappa

 

6. Hvem ringte deg sist? Thomas

 

7. Hva stod det på den siste smsen du fikk? "Hahahah! Du er så søt som drikker vin alene ♥" - tusen takk, Sara.

 

8. Foretrekker du å ringe eller sende sms? Jeg foretrekker egentlig å ringe. Da får en sagt det en vil si mye raskere!

 

9. Hva er ditt favorittsted? Soverommet mitt hos mamma.

 

10. Hvilket sted foretrekker du minst? Alle former for legekontor, sykehus, tannlege osv.

 

11. Når så du moren din sist? For seks uker siden:( Ser henne i desember, da!

 

12. Hvilken øyefarge har du? Jeg har grønne øyne.

 

13. Hvilken julesang er din favoritt? Min favorittjulesang er Home For Christmas av Maria Mena! 

 

14. Er foreldrene dine gift eller skilt? Foreldrene mine skilte seg da jeg var seks. 

 

15. Når våknet du i dag? Forsov meg og våknet ikke før klokken åtte! Ups. 

 

16. Hvor tror du at du befinner deg om 10 år? Jeg aner ikke! Og det er egentlig veldig deillig! Jeg håper jeg har reist masse, at jeg er ferdigutdannet og at jeg har funnet en jobb jeg elsker! Jeg håper jeg har et fint lite hus, en katt og kanskje en kjærestesak, haha.

 

17. Hva skremte deg om natten som barn? Da jeg var liten diktet jeg opp noe jeg kalte "jakkemonstre"-  altså jakker med skumle øyne. Så jeg var redd for jakker. Mhm. 

18. Hvilket Youtube-klipp var det sist som fikk deg til å le? Zoella - 7 second challange! 

 

19. Hva er din beste egenskap? Jeg tror at jeg er flink til å lytte. Og jeg tror at jeg ser folk. Gir det mening? Også er jeg ultraryddig. Er det en god egenskap?

 

20. Hva er din verste egenskap? Matlaging! Definitivt! Og alt mulig teknisk! Jeg er også veldig dårlig på å sette komma.

 

21. Sover du med eller uten klær om natten? Uuuten.

 

22. Hvor mange puter har du i sengen? To!

 

23. Hva er det rareste du har spist? Snegler. Det skjer nok ikke igjen. 

 

24. Har du stasjonær eller bærbar data? Jeg har en bærbar lenovo (proppfull av virus). 

 

25. Foretrekker du sko, sokker eller barføtt? Enten barføtt, eller med store, gode kosesokker.

 

26. Hva hører du på akkurat nå? Alt-J - Every Other Freckle

 

27. Hvilken iskrem er din favoritt? Jeg kan ikke spise vanlig is:( Men jeg elsker bringebærsorbet!

 

28. Hviken dessert er din favoritt? Jeg er egentlig ikke dessertmenneske i det hele tatt. Pass?

 

29. Den største premien du har vunnet? Jeg kan faktisk ikke komme på noe jeg har vunnet. Haha. 

 

30. Liker du kaffe? Jeg hatet kaffe helt til jeg ble student. Nå er jeg avhengig. Skal du sitte i fem timer å lese om "Kants deontologiske posisjon" og "Det kategoriske imperativet", så trenger du kaffe!

 

31. Hva drikker du helst til frokost? Eplejuice.

 

32. Hvem var din favorittlærer på videregående? Historielæreren min.

 

33. Kan du spille poker? Jepps, jeg kan spille Texas Hold'em!

 

34. Hva har du spist i dag? Yoghurt + müsli til frokost, egg til lunsj og laks med brokkoli til middag.

 

35. Nevn to historiske personer som interesserer deg? Richard III av England og Anne Boleyn.

 

36. Hvilken radiostasjon var den siste du hørte på? Antagelig Radio Norge.

 

37. Vil du ha barn? Absolutt! Men ikke enda.

 

38. Kan du noen andre språk enn norsk? Jeg snakker flytende engelsk og kan gjøre meg forstått på spansk.

 

39. Sover du på en spesiell side? I leiligheten jeg bor i nå så sover jeg i en enkeltseng- så midt i sengen, haha. Jeg savner å sove med en katt på magen ♥ 

 

40. Foretrekker du havet eller basseng? Havet. 

 

41. Hva bruker du helst penger på? Klær og interiør.

 

42. Eier du dyrebare smykker? Jeg har en ring med et elefanthår. Den er fra Afrika og jeg fikk den av bestemor. Den er jeg veldig glad i!

 

43. Hva er ditt favorittprogram på tv? Game of thrones, The Tudors, The White Queen og Friends! (Klarte ikke velge bare ett).

 

44. Hva skal du gjøre i helgen? Lese til eksamen.. Neste helg skal jeg til Oslo for å besøke bestekompisen min! Det blir bra! 

 

45. Kan du stå på slalåm? Erhm nei, absolutt ikke. Første (og siste) gang jeg prøvde, gikk jeg rett i et tre. Slo inn benet, legevakt, røntgen, krykker, aldri igjen. 

 

46. Hvordan imponerer man deg? Få meg til å le! Jeg elsker å le! Ha samme humor som meg. 

 

47. Hva slags ringelyd har du på telefonen? David Bowie - Rebel Rebel.

 

48. Fortell 5 ting som leserne dine antagelig ikke vet om deg?

1. Jeg hater bokstaven "æ"! Unngår å uttale den bokstaven for alt i verden. Jeg sier heller "seu", "fleu", "deu". Jeg vet ikke hvorfor. 
2. Jeg har en blå morgenkåpe som er  diggest i verden! Det første jeg gjør når jeg kommer hjem er å ta på meg morgenkåpen min!
3. Jeg elsker The Hunger Games og har sett alle tre sikkert 50 ganger.
4. Jeg samler på lp-plater.
5. Jeg liker å spise peanøttsmør med skje. Guilty pleasure. 

 

49. Hva har du nærmest deg nå som er rødt? Leseboken min i exphil.

 

50. Er du sosial? Ja, jeg tror jeg kan si jeg er det. 




 

Her sitter jeg å skriver midt under min siste exphil-forelesning. Kanskje litt useriøst av meg. Men dette klarte jeg bare ikke vente med å fortelle! 

 

Jeg drømmer om å bli forfatter, og jeg tror at det alltid har bodd en liten skrivespire i meg. Men ikke før i det siste har jeg begynt å skrive på noe seriøst noe. I går kveld satt jeg foran laptopen min for å se igjennom det jeg har skrevet. Det var da det falt meg inn at jeg skulle søke opp mail-adressen til min favorittforfatter og absolutte forbilde, Tom Egeland. Jeg ville sende ham det jeg hadde skrevet for å be om å få en tilbakemelding. Muligens litt far-fetched, men hvorfor ikke?

 

Imagine my excitement da jeg åpnet mailen min for fem minutter siden og så at det hadde tikket inn et svar fra the master! Han hadde lest tekstene mine, gratulert meg med journaliststudiene, gitt meg gode kommentarer og ønsket meg lykke til! Er det mulig? 

 

"Så gjelder det bare å skrive. Og Skrive. Og skrive."

"Lykke til!"

 

Safe to say så er jeg helt i ekstase akkurat nå. Det er veldig vanskelig å følge med i en knusktørr forelesning om rasjonalitetsteori. Jeg må ringe pappa. Og så må jeg slå hjul.
Oh my god!




Jeg kom akkurat inn døren. Jeg og en håndfull fra klassen var på kino for å se den nye James Bond filmen, "Spectre". Jeg likte den egentlig veldig godt! Jeg tror jeg skal legge vekk journaliststudiene for å bli spion i stedet. (Neida pappa). Det har vært en sånn kveld hvor jeg har Lykke Li på øret og tar meg veldig god tid hjem. Og da blir jeg alltid så tankefull. 

 

Det er så mange ting som strømmer gjennom hodet mitt. Jeg vil fortelle noe som er litt sært, men som muligens passer inn i et større bilde. Jeg har aldri sett på meg selv som et rutinemenneske. Jeg kan egentlig ikke fordra rutiner i det hele tatt! Da føler jeg meg fort litt kvalt, og jeg trenger varierte dager. Likevel har jeg alltid trivdes best med å ha de samme tingene rundt meg hele tiden. Et nokså banalt eksempel på dette er kanskje at jeg pleide å ha rundt ti forskjellige filmer som jeg så om og om igjen. De samme ti. Jeg var ikke interessert i å se noe nytt. Hvorfor skulle jeg? Når jeg kunne se en film jeg allerede visste jeg likte? Forstår du? Omga meg med de samme menneskene, trivdes best på de samme stedene, den samme musikken, samme mat, aldri noe nytt. Våget ingenting. Det var som at jeg hadde dannet meg en veldig restriktiv boble rundt livet mitt. Du risikerer ingenting når du bare står og observerer.

 

 

 

Dana Glover og en kopp med te. Dana, du treffer alltid riktig.

 

Men i august gjorde jeg noe som ligger milevis utenfor komfort-sonen min (bokstavelig talt). Jeg flyttet til andre siden av landet helt alene. Jeg fikk stadig høre at jeg var så modig. At det var modig gjort. Aller først skjønte jeg ikke hva folk mente med det, og syntes egentlig det var litt sært sagt. Men de kjenner meg vel. De vet at jeg er et hjemme-dyr, og at jeg liker meg der jeg har tingene mine og alle jeg er glad i. Det var jo faktisk et stort steg for meg. Jeg flyttet hit alene. Ingen rom-venninne, ingen kjæreste, ingen bekjente bortsett fra familien jeg leier av. Veldig langt hjemmefra. 

 

Første dagen i fadderuken varte jeg ikke ut halve dagen engang. Jeg fikk skikkelig kalde føtter. Så jeg unnskyldte meg og sa jeg ikke følte meg helt bra, dro hjem, og ringte mamma for å be henne komme og hente meg igjen. Men hun ba meg heller ta en dusj, flette håret, lakkere neglene, og gå tilbake til fadderteltet for å prøve en gang til. Det er jeg takknemlig for! Fordi jeg har det enormt bra nå! Bedre enn jeg hadde trodd jeg skulle få det. Og jeg ser nye filmer hele tiden! Er det merkelig at jeg sitter med en slags mestringsfølelse hver gang jeg prøver noe nytt? Until I grow wings, right Thomas?

 

Thomas, min bestevenn, ringer meg stadig for å be meg meditere. Han tror at det stadig kaotiske og ivrige hodet mitt ville ha godt av litt ro. Han har rett. Jeg leker også litt med tanken på å bli pescetarianer. 

 




Jeg synes det er vanskelig å tro at det nærmer seg eksamen allerede! Var ikke fadderuken i går? Eksamensnervene er selvsagt ikke-eksisterende, og jeg tar livet helt piano! (Right!) Men det er utrolig hva man kan gjøre utav å lese til eksamen! I dag rakk jeg akkurat å vaske leiligheten og ordne istand med te til lese-datene mine kom på besøk. Likevel, tror jeg ikke vi var like produktive som vi originalt planla, haha. Sara fant fram kameraet mitt, og det ble mange morsomme bilder. Vi hadde det hysterisk morsomt med de nye snapchat-funksjonene, vi satte på fin musikk, flettet hår, og fant frem gitaren. 

 

In retrospect så ble det kanskje litt lite lesing. Men det ble en helt perfekt torsdag ettermiddag! I morgen skal vi gå tur, og senere på kvelden blir det tapas-kveld hos Sara. Dagene går så fort her i Stavanger. Men de er veldig fine dager! Eksamensnerver eller ei!

Livet er veldig bra.

 














Zero sarkasme intended. Etter at jeg flyttet hit til Stavanger har familien min lurt veldig på hvordan det går. Av og til forteller jeg masse, legger ut i detalj om forelesninger, bøker, nye venner og en veldig hjemmekoselig leilighet. Andre ganger greier jeg bare å si at det går veldig bra! Fordi det går egentlig bare veldig bra! (For de som lurer så kan det ikke sammenlignes med Oslo i det hele tatt!) Å skrive er noe jeg vet jeg er glad i. Å skrive er noe jeg vet jeg kan. Nå kan det hende det høres ut som jeg overdriver eller pynter på det; men jeg gleder meg faktisk til å gå på skolen hver dag! Jeg vil få med meg det som foregår, og det er noe jeg interesserer meg for! Jeg tror det er det som utgjør hele forskjellen!

 

Jeg har fått det veldig fint i leiligheten min også! Jeg lurer på om jeg kanskje skal ta litt bilder og vise litt. Jeg tror det har en del å si at jeg begynner å føle meg hjemme her også. Jeg er vel den mest hjemmekjære personen jeg vet om, og i begynnelsen lengtet jeg veldig hjem til rommet mitt. Men det har gått veldig over. Jeg har jo alle tingene mine med meg, og rommet mitt hjemme skal jo ingen steder. Gode venner har jeg også fått synes jeg. Jeg trener igjen og jeg har til og med lært meg å lage mat! Eg er ikkje så gale! But all things asside, så tror jeg det viktigste er at denne gangen vet jeg at jeg klarer å si ifra hvis det ikke går bra. Og da vet jeg hva som må til. Alle dager kommer ikke til å være like bra. Jeg kommer helt sikkert til å ha dårlige perioder også. Men det er liksom greit. Jeg forventer ikke noe annet. Derfor nyter jeg det mens jeg har det så bra som jeg har det nå. Er det ikke sånn det funker? Det går bra. Det går veldig bra!

 






Det er sol ute. Det er folksomt. Drammenserne har trukket seg ut av de mørke husene sine for å la solskinnet trekke inn etter en lang vinter. En kan nesten merke det på massen. Selv om de ikke smiler. Selv om de ikke ler. Selv om de gjemmer seg bak solbrillene, handleposene og en travel samtale på telefonen, kan en se det. Gnisten er tilbake. Uansett livssituasjon, uansett hvordan gårsdagen utspilte seg, så våknet vi alle i dag til solskinn og varmegrader. Et løfte om at i dag skal bli en fin dag. Det er vår. Smil. Vinteren er over.

Og her sitter jeg. Midt oppi den travle folkemassen. Jeg har med vilje plassert meg i et bortgjemt hjørne av Starbucks med utsikt over den travle gågaten. Her kan jeg på mitt nysgjerrige vis sitte å observere mens jeg super av Mocca-Frappechinoen min. Jeg innrømmer at jeg føler meg litt pretensiøs her jeg sitter med laptopen foran meg og taster i vei. En skikkelig viktigper med liksom-kaffen min i hånda og Vivaldi på øret. Jeg beklager det. Men hvor mange av oss tørr å innrømme at folke-titting er en kjær hobby?

 Jeg kan umulig være den eneste. Det er vel ikke bare meg som er nysgjerrig? Gleden ligger i å observere detaljene. Se mennesker og undres over hvem de er. Tilegne dem en historie. Hvor de skal og hvem de skal møte. Hva som trakk dem ut til sentrum i dag. Brukte de lang tid på å bestemme seg for hva de skulle ha på seg? Hvem er det de snakker med på telefonen? Hva tenker de på? Er de lykkelige? Hva hadde de tenkt om meg hvis de visste at jeg satt og observerte dem? At jeg sitter her og lurer på om den kaffekoppen du har satt deg ned med et lite lyspunkt for deg. Om denne solfylte ettermiddagen får deg til å smile? At jeg genuint sitter her og lurer på om du har det bra? What a creeper, right?

 Jeg kjenner at dette er en god dag. Det er en av de dagene hvor jeg smiler til forbipasserende. En dag jeg mer enn gjerne flytter vesken min og gjør plass på setet ved siden av meg på bussen. Slik at ingen behøver å stå. Og jeg lurer på om solskinnet jeg våknet til i dag har en finger med i spillet. Jeg tror vi daglig undervurderer påvirkningen solen har på oss. Vi trenger blå himmel etter den kalde, grå vinteren. Jeg har så alt for få av disse dagene. I morgen vil det kanskje være overskyet. Jeg sov kanskje ikke godt i det hele tatt og alt er bare feil. Og da vil jeg kanskje avskrive dette innlegget som «Hippiebullshit». Tenke at alt suger. Blir heller liggende i senga hele dagen med en dårlig serie og alt for mye sjokolade. Jeg vet at jeg trenger å nyte denne dagen. Før solen trekker seg bak en sky. Sender folkehavet tilbake til husene sine, og gatene blir tomme igjen. Så la meg bli sittende her. La meg titte ut av vinduet, la meg se deg og lure på hvem du er. Lurer du noen gang på hvem jeg er?

(Skrevet 18.04.2015)






AndoraHylland




Mitt navn er Andora og jeg er full av tanker og undringer. Her kommer jeg til å dele livet mitt som tjueen år gammel journaliststudent i Stavanger.


Legg meg til som venn




Arkiv


· Januar 2016 · November 2015 · Oktober 2015 · September 2015



Kategorier


· Blogg



Søk i bloggen




Linker


· blogg.no · Få din egen blogg!



Design







Denne bloggen er personlige ytringer fra utgiver av bloggen. All bruk av bilder, tekst eller video fra bloggen må avtales med bloggens ansvarlige utgiver.
Bloggen ligger på
blogg.no og annonser på bloggen selges av Mediehuset Nettavisen. Ansvarlig redaktør for Mediehuset Nettavisen er Gunnar Stavrum.

hits